Bokmålsordboka
rugle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rugle | ruglen | rugler | ruglene |
| hunkjønn | ei/en rugle | rugla | ||
Opphav
jamfør i dialekter rukle, av rukkeBetydning og bruk
Eksempel
- glasset var fullt av rugler